En artikkel om tre av Oslo Brevdueklubbs medlemmer: Colin Allman, Geir Dal og Kjell Sterner. Publisert i "Norsk tisskrift for Brevduesport."Skrevet av Marianne Walente.
Enebakkbanden
Colin Almann er en fersking i OBK, som har markert seg med gode resultatr i år.
Han er fra Wales, og interessen for duer fikk allerde som 6 – 7 åring. Da tok han vare på skadede duer, gav de mat og pleie til de var friske nok til å bli sluppet fri igjen.
Han er ikke den eneste i sin familie som har interesse for duer. Hans bestefar var også aktiv duemann, men da Colin begynte med duer som 11 – 12 - åring hadde han allerede gitt seg. Hans onkel Vic Jacobs er aktiv duemann den dag i dag og har vært best i Wales de siste 6 årene, og er også blandt topp 5 i år. Det er nesten så man kan si at han har det i blodet.
Colin fløy duer som junior i Wales og var hvert år blandt de tre beste juniorene i landet. Da han nådde 18 – 19 års alderen var det imidlertid øl og jenter som kapret hans interesse, og dermed ble det stopp på dueholdet.
Senere traff han Elisabeth og sammen flyttet de til Tangenveien i Ytre Enebakk, sammen har de en datter, Emily på 3,5 år og en sønn, Alexander på 8mnd.
Brevduesporten i Norge kom han i kontakt med gjennom Kjell Sterner, som også er hans nabo. Tom Arne Skofterød, Snorre & Jan Lindberg, Tom Corneliussen og Erik Waaler, bidro med duer, slik at han i 2005 kunne være med på ungdueslippene. Disse duene samt, noen egen innkjøpte duer har gjort at han har endt opp med duer av følgende linjer på avelsslaget: Janssen, Meulemann, Klak, Houben, HVR, Brian Kaid, Jef Van Winkel og Patick Phillipens.
Colin begynte og plukke premier allerede på ungdueslippene i 2005. I 2006 fortsatte han der han slapp i 2005 og var høyt oppe på premielista på det første slippet fra Elverum, han hentet seg også fine premier på det neste Rena slippet. Som følge av de harde ungdueslippene i 2005 og den tøffe norskeruta i 2006, valgte han å stoppe allerede her for å ikke miste alle de eldre duene sine. Han var tilbake på ungdueslippene igjen og på det siste slippet ble han slått med 14 fattige sekunder av naboen Kjell Sterner.
I 2005 og 2006 fløy han med gummiringer, men etter det forsmedelige tapet for naboen skaffet han seg Tauris til 2007 sesongen!
I år har han vært en komet i Gruppe 1. Han vant Kungsbacka slippet, fikk tredje plass på Halmstad slippet, og avsluttet svanskeruta med og vinne Helsingborg også.
Litt artig var det at kullsøsknene 06-410 og 06-411 vant hvert sitt slipp!
Med disse flotte resultatene er han den i Gruppe 1 som hevder seg best i NM i år.
Colin er ikke den eneste i gruppe 1 som har gjort seg bemerket som nykommer.
Geir Dal som bor litt lengere oppe i gata for Colin lot seg fasinere av brevduene som fløy rundt hos Kjell Sterner. 
Geir har tidligere eid en veldig bra kaldblodstraver som het Lom Sjur således hadde han interessen for dyr allerede. Etter noen samtaler med Kjell, og vært med som deltager på et medlemsmøte i Gruppe 1, tok det ikke lang tid før Geir hadde innredet en del av garasjen som dueslag. Kjell Sterner, Erik Waaler og Eric Spydevold bidro med duer.
Disse duene fikk i følge Geir blande seg fritt, og det fine var at de alle parret seg med en makker fra et annet slag. Resultatet av denne miksen blir hetende Hugin. Det er dette som er navnet på Geir Dals duestamme, for som han sier, alle stammer må komme et steds fra, hos han er stammen Hugin.
Geir fløy meget godt i 2005, han var godt plassert på premielisten i hvert eneste slipp. Også Junioren Mikael Isebakke, som hadde duer sammen med Geir, gjorde seg bemerket på premielistene. Geir flyr duene på det naturlige systemet og hele denne sesongen fløy han kun med 15 duer. Disse 15 duene var med på slipp hver eneste helg og sesongen ble kronet med en 4.premie på Sundsvall for Geir og en 16.premie på Byske for Mikael Isebakke.
Når du spør Geir hva som var oppskriften på denne suksessen, er forklaringen brennesle-te. Han forteller at brennesle er den mest jernholdige planteveksten vi har og akkurat som ved høydetrening øker det antall røde blodlegemer. Dette fører til at blodet renses i tillegg til at blodet bærer med seg mer surstoff. Nesla plukker og koker han selv.
Sesongen 2006 fikk han ikke mye ut av, ettersom han av personlige årsaker måtte flytte dueslaget sitt. Dette medførte endel tap av duer til hauken som satt og passet på, og plukke de duene som ikke gikk inn. På toppen av dette ble det mye rot med egglegging og knuste egg for duene. Så hele 2006 sesongen gikk mer eller mindre i vasken. Ettersom han ikke fikk avlet noe særlig med unger i fjor, pluss at han ville ta vare på og avle på de duene som hadde fløyet bra for han, har han ikke deltatt noe særlig på slippene i år heller. Vi regner med at han kommer sterkere tilbake i 2008. Geir har som regel alltid et ess i ermet.
Midt i mellom Colin og Geir bor Kjell Sterner. Han er som nevnt over, byggesteinen for brevdueholdet i Ytre Enebakk. 
Kjell vokste opp i underkanten av Enerhaugen, og over stallen hadde han høner.
En dag hadde han Gunnar Hansen på besøk. Hansen var klar over at Kjell hadde interesse for duer, og da han så at Kjell hadde høner i andre etasje, sa han: Her kan du jo ha duer i steden. Og slik ble det; Hønene ble byttet ut med duer, som Kjell fikk fra nevnte Gunnar Hansen.
Siden den gang har Kjell vært ivrig medlem i OBK.
Kjell startet sesongen godt i år, men etter et dødsfall i familien, og oppussing av hundebutikken, strakk ikke tiden til, så dette har for Kjell sin del vært en noe haltende sesong. Men som det positive mennesket han er ser han framover til neste sesong og gleder seg til og konkurrere igjen da.
På avelsslaget i dag har han hovedsakelig duer i fra Kjell Pretotius. Han har også noen duer fra Tom Arne Skofterød, Elsaker-Jepsen, Kjell Ellefsen,
Ronald Jensen, Chris Hebberecht og Leekens. Av duer som har utmerket seg for han de siste årene er det 06-1057, av Pretoriusblod som bla. vant et ungdueslipp fra Kornsjø med 272 deltagende duer, og 06-1041, en blandig av duer fra Pretorius, Ronald Jensen, Kjell Ellefsen og Leekens, som har prestert godt den siste tiden.
Det er Kjell som er medlem i Oslo Brevdueklubb, men når man snakker om Kjell er det nesten umulig og ikke nevne Grethe, for de to er som erteris og det er sjelden Kjell kommer på klubben uten Grethe.
Kjell og Grethe bor på et gammelt småbruk hvor de har restaurert låven og den har blitt et fantastisk skue. I første etasje på låven huses det to hester, hvorav den hvite er Kjells gamle konkurranse hest. Han har nemlig tidligere konkurrert i dressur, marathon og hinderkjøring med hest, og har har en 7.plass i Nordisk Mesterkap innenfor denne grenen. Han har ikke bare kjørt hestene, men også konkurrert aktivt innenfor sprangridning. Foruten hestene har de noen høner og ender i de øvrige 2 hesteboksene. I den nedre delen av stallen er det mange bur med forskjellige tropefugler, alle med hjul på, slik at de kan trilles ut når været tilsier det. Ikke minst har han har et rom som er hans eget salmakeri, ettersom han har tatt både salmaker- og hovslagerkurs på Starum, så hestene skor han selv.
Går man opp trappen til andre etasje finner man dueslaget i den ene enden som vender mot sjøen og Colin Almann. I naborommet til dette har han 
planlagt å lage sitt eget urmakeri for av utdannelse er han urmaker.
Han er også en ivrig harejeger og sammen har han og Grethe hele 3 hunder, en dunker, en beagle og en dachs. Dette er ”guttene” deres og de drar ikke et sted uten dem.
Ved siden av den bedriften som det faktisk er å huse så mange dyr, driver de en hundefor og utstyrsbutikk i underetasjen på Spektrum i Oslo sentrum, de har ingen ansatte og jobber der selv 6 dager i uka.
At de i det hele tatt får hjulene til å gå rundt er beundringsverdig, at de i tillegg er to av de mest aktive i Gruppe 1 er helt fantstisk. Kjell stiller alltid opp og er som regel alltid igjen til alt som skal gjøres er gjort. Til og med de gangene han ikke selv har duer til start. Grethe viker sjelden fra hans side og er, sammen med Kjell,en enestående humørspreder og en kløpper på å selge lodd.
Tre gode naboer, f.v: Kjell Sterner, Colin Allman og Geir Dal
For Kjell og Geir er ikke den offisielle konkurransen det viktigste. De er fasinert av brevduens egenskaper i seg selv og synes det er fantastisk å sitte hjemme og observere dem mens de flyr rundt slaget. De er ikke lett å få kontakt med når de sitter ute og observerer duene sine. Blikkene er vendt rett oppover og nå og da kommer det utbrudd som: - se på den, se på den! mens de peker på en due som legger inn et ekstra drag for publikumet. Det belønnes med samme opperksomhet som når en rytter går i brudd under Tour de France.
Gleden av og drive med duene er stor, og den største konkurranssen ligger nok dem i mellom. En gang fikk Geir en tidlig due, han løp bakover pekte og ropte: Se på den, se på den, det må være verdensrekord, det må være verdens raskeste due! Så ivrig var han, at han ikke så hekken komme bak seg og veltet over, til naboens store fornøyelse!
I våres sagde Colin ned noen trær på tomten sin, for å få bedre inngang på duene.
Da Kjell så dette bestemte han seg for å kvitte seg med noen ledninger som gikk rett utenfor sputniken sin, for at han ikke skulle ha noen dårligere inngang enn Colin. Han kuttet ledningene og fikk hjelp av Geir til å kveile sammen ca 100 meter med ledning.
Da Geir og Kjell, fornøyde, fortalte dette på neste medlemsmøte så man Colin bli rødere og rødere i ansiktet før han utbrøt: Er det derfor ikke jeg har hatt noen telefon den siste uka?
Geir svarer helt rolig: Ja, det kan nok passe det!
En annen gang var Geir plaget av rev. For å bli kvitt reven la han ut en død høne, bundet til en tråd som gikk inn i huset og endte i en bjelle over sengen.
Bjella ringte om natten og Geir skjøt reven, som i dagslys viste seg og være Grethe og Kjells røde katt.
Slike optrinn og historier er vi stadig vitne til i Gruppe 1 og vi setter stor pris på denne gjengen, som er helt fantastiske med sitt engasjement og evne til å spre glede rundt seg. Gruppe 1 ville vært fattig uten dere!